Kjell Ludvik Møller

Den 7. september klokka 11.30 ble verden et fattigere sted. Vi mistet vår kjære ektemann, pappa, svigerfar, bestefar og bror. Han sovnet inn på UNN i Tromsø med hele sin familie rundt seg. Vi håpet i det lengste at dette ikke var hans siste kamp, men det skulle vise seg at pappa var for sliten til å kjempe videre. Pappa var en mann som alltid var der for oss, vi kunne alltid stole på han. Selv uten at man spurte, så stilte han opp for å hjelpe. Han var opptatt av at andre hadde det bra og var en ildsjel i lokalsamfunnet i mange tiår. Han vil bli dypt savnet, men minnene vil vi alltid bære i våre hjerter. Mvh Familien