Finn Sigurd Andreassen

Tusen takk for alle posan med Twist du alltid hadde med når du kom på besøk til fadern på Ibestad. Det var alltid så arti og livat når du kom. Takk også for omtanken du hadde for meg og barna mine. Hvil i fred

Takk for mange gode minner, Finnemann!🌹

Takk for gode minner fra tidlig ungdom, og fram pptil i dag. Hvil i fred.

Takk for et godt vennskap🌹

Mamma passet dæ da du var liten.Du var mang en gang på kaffebesøk hos ho.Hvil i fred,Finn

Hvil i fred Finn

Hvil i fred

Takk for gode minner gjennom mange år. Hvil i fred kjære Finn

Finn Andreassens minne 28.03.2023 Tirsdag 28 mars døde vår gode venn Finn Sigurd Andreassen etter lengre tids sykdom. Man bør vel tillate seg å si at nå fikk Finnemann fred. Finnemann vokste opp i Torsken, for det meste hos sine besteforeldre, da hans mor var mye syk. Bestefaren eide fiskeskøyte slik at det var ofte lek på og rundt kaiene i oppveksten. Han hadde en søster, Sigrun som døde i en ulykke noen år tilbake. Faren hans, var tidligere ordfører i Berg og Torsken kommune, og hadde drosje. Slik ble det drosjekjøring og også ambulansetransport for Finn. Han tok utdanning som maskinist, og var lenge ansatt hos rederiet Erling Juul Pettersen i Tromsø, og hadde Snurperne Kjelløy og Kjellungen som arbeidsplass før han kom ombord på M/V Petrel, som var på oljeleting i fjerne Østen. Malaysia, Borneo, Australia og Japan var områder der letingen foregikk offshore. Etter avmønstring fra Petrel var Finnemann ansatt på reketråleren Ben Hur i noen tid før han tok ett år på Fellessambandets stasjon på Jan Mayen. Senere ble det jobb i Longyearbyen som vaktmester hos Statsbygg. Han tok også en overvintring på Bjørnøya Meteorologiske stasjon, i tillegg til flere kortere opphold der, før han ble ansatt hos Universitetet i Tromsø på forskningsbåten Johan Ruud. Her endte seilasen etter noen år grunnet sviktende helse. Finnemann var lett å være sammen med. Han var humørfylt og snill og må betraktes som en likandes kar. Han hadde alltid en velrettet kommentar til hendelser i sin omkrets. Personlig husker jeg veldig godt mitt første møte med Finnemann. Han og en ny kokk kom ombord i Hong Kong, da Petrel var på tur fra Japan til nytt oppdrag på Borneo. Nå høvde det seg slik at oppholdet i Hong Kong varte en uke utover forventet tid, da vår avgang fra Japan ble forsinket. Da vi la til kai hørte vi inne fra mørket på kaia. «Herrejessu, har dokker pottet ombord»? Ris hadde erstattet poteter i over en uke, noe som var hardt for en innbarka Senjaværing. Livet på ishavsstasjonene i likhet med livet til sjøs krever sin mann, særlig i en tid da en gammel Nera sender var all kommunikasjon som fantes til omverdenen. Slik ble kameratskapet sammensveiset, og oppholdet på stasjonene og båtene ga gode minner til alle. Gode historier ble servert. Om ikke nødvendigvis hundre prosent sannferdige, men veldig gode. Der hadde Finnemann et talent. Vi vil savne Finnemann og lyser fred over hans minne. På vegne av kamerater og bekjente av Finnemann Per Tore Uteng og Arne Prytz Larsen